En tidlig morgen banket denne karen på ruta, ikke vindusrua, men ruta inne i ovnen. Skal si overraskelsen var stor da jeg så en kråke i ovnen. Den så med store øyne på meg og hakket som besatt når jeg nærmet meg. Den var nok reddere enn meg, men ikke mye. Etter endel fundering kom jeg frem til at her var det best å få hjelp. To sterke karer ble min reddende engler, så takk Loppa kommune for en hjelpende hånd. Etter at kråka var sluppet ut på plenen viste det seg at det var slett ingen kråke, men en sjur som var så nedsotet at den var kråke en liten stund.
2 kommentarer:
Ojda, det var nok en dramatisk opplevelse for både deg og for fuglen. Bra det ble happy end da.
Stakkar liten! Ja, jeg er redd fugler jeg altså, så jeg hadde sikkert kommet til å besvimt. Men søt historie da.
Koselig blogg!
Klem
Trollkjerringa!
Legg inn en kommentar