Nå er det kveld etter en lang dag på tur. Denne søndagen bar det til Kvænangsbotten på tyttebærtur. Jeg har ikke vært i Kvænangsbotten før, og er positivt overrasket over den fine naturen og de små perlene som dukket opp, små øyer og fjell som minner om kanioner. Etter å ha tatt av fra hovedveien og kjørt langs en vei som mer minnet om en god brei sti, kom vi over en rasteplass som hadde bla. informasjon om den kvenske vandringen.
Kvenene er en egen nasjonal minoritet, med sitt egen språk og sine egne
tradisjoner. Dette må ikke forveksles med samisk, som er en annen
minoritet i Norge. I sommer var jeg i Happaranda som ligger i Tornedalen
der Kvenene utvandret fra. På 1800 tallet var det stor nød i denne
regionen og Norge var veien ut av ekstrem fattigdom og undertrykkelse.
Dette er ikke helt det vi forbinder med denne tiden, med tanke på at
mange nordmenn utvandret til Amerika på samme tidspunkt.
Vel, dette var litt lokalhistorie som du sikkert lurer på hva i all verden har med potet å gjøre? Da er nok svaret; ingenting. Da vi kom hjem tok jeg opp potetene (alle 9) som jeg satte i vår. Som du ser av bildet ble det ikke store sakene, så lærdommen til neste år er; sett poteten tidligere på året, sett den dypere og sett flere om det skal være nok til mer enn to middager.
Ha en fin søndag du også.
Annelive