Vi tenner våre lykter når det mørkner.

Her oppe langt mot nord ser vi nå siste rest av sollys. Ennå ligger en rosa stripe i horisonten som et minne om varmere tider. Jeg er inget mørketidsmenneske, må finne varme og hygge der jeg kan.  Så her tennes det i alle lykter, peisen knitrer, kroppen kryper sammen under pleddet på sofaen, lestene er på beina og den store koppen med rykende varm te er i hånda. 

 Kjære mørketid, jeg tror jeg er klar.

Ha en finfin uke.

Annelive