Sandmannen.

Jeg leser ikke bøker, jeg fortærer dem. Når en bok drar meg inn i sitt eget univers, klarer jeg ikke legge den i fra meg før jeg har fått svar på det som hintes, så vidt avdekkes, mysteriet som avsløres litt etter litt. Sandmannen ble tatt inn ord for ord, setning for setning. Stadige nye mysterier og nervepirrende opplysninger, samtidig som litt av hemmeligheten avsløres. Lesingen startet i nitiden på kvelden og klokken 4.30 var boka tatt inn og alle 498 sider lest med intensitet, iver etter å få løst dette mysteriet, det var nesten som et samarbeid mellom Kepler og meg. Vi klarte det! Morderen fikk sin fortjente slutt.
 Da kunne jeg gå å legge meg.
Annelive